Advokatfellesskapet Lovende vil i dette nyhetsbrevet gi en kort redegjørelse for når er reisetid å regne som arbeidstid? Arbeidsmiljøloven (heretter kalt AML) definerer hva som er arbeidstid og hva som er arbeidsfri. Dette følger direkte av Arbeidsmiljølovens § 10-1: (1) Med arbeidstid menes den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver. (2) Med arbeidsfri menes den tid arbeidstaker ikke står til disposisjon for arbeidsgiver. Arbeidsmiljøloven definerer ikke hva som skal menes med begrepet reisetid. Utgangspunktet er at reiser til og fra alminnelig arbeidssted er fritid og ikke en del av arbeidstiden. Den ansatte står normalt ikke til arbeidsgivers disposisjon under reisen. Det vanlige er at arbeidstaker selv regulerer reisetiden og har anledning til å avbryte reisen f.eks. for private gjøremål. Ifølge arbeidsmiljøloven er arbeidstid “den tiden arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver”. Det betyr at når arbeidstaker “står til disposisjon for arbeidsgiver” på reise, er reisetiden arbeidstid, men reglene er ikke klare. Dersom arbeidstakeren blir sendt til et arbeidssted utenfor virksomheten, men kommer tilbake før arbeidsdagen er avsluttet, vil normalt reisen regnes som arbeidstid. Om reisetiden skal anses som arbeidstid vil være en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Rettspraksis gir oss en viss veiledning, selv om det også her alltid gjøres en konkret vurdering basert på sakens faktum: HR – 2018-1036-A En polititjenestemann hadde brukt tid på tre reiser til og fra et annet arbeidssted enn hans vanlige og utenom alminnelig arbeidstid. Høyesterett kom enstemmig til at han hadde rettslig interesse i å få fastslått at reisetiden var arbeidstid i relasjon til vernebestemmelsene i arbeidsmiljøloven kapittel 10, og at den omtvistede reisetiden var å anse som arbeidstid. Et flertall på fire dommere kom til at to av reisene skulle godtgjøres som reisetid etter hovedregelen om kompensasjon for reiser innenlands i gjeldende tariffavtale, mens den tredje reisen, som skjedde i tilknytning til at tjenestemannen på sin fritid var blitt beordret til overtidstjeneste, ga ham krav på overtidsgodtgjørelse etter en særregel i tariffavtalen om overtidsarbeid Advokatfellesskapet Lovende vil basert på Høyesteretts vurderinger i HR 2018-1036-A generelt si at dersom reisen er gjennomført av en arbeidstaker for å utføre oppgaver arbeidstakeren var pålagt av arbeidsgiver på et annet sted enn sitt faste eller sedvanlige oppmøtested, og reisen er en nødvendig og vesentlig forutsetning for at arbeidstakeren skal kunne ivareta sine arbeidsoppgaver på en pliktoppfyllende måte vil dette trekke i retning av at reisetiden er arbeidstid. Se også LE-2019 -19773; Saken reiste spørsmål om den daglige reisetiden som serviceteknikere ansatt i Coca-Cola Norge har fra hjemmet til første kunde før kl. 08.00 og fra siste kunde og til hjemmet etter kl. 16.00 på ettermiddagen, er «arbeidstid» etter vernebestemmelsene i arbeidsmiljølovens kapittel 10. Etter en vurdering av organiseringen av serviceteknikernes arbeidsforhold, sammenholdt med de sentrale tolkningselementene fastlagt særlig i HR-2018-1036-A, EFTA-domstolens rådgivende uttalelse E-19/16 og EU-domstolens prejudisielle avgjørelse C-266/14, fant lagmannsretten at reisetiden var arbeidstid etter definisjonen i arbeidsmiløloven § 10-1. Lagmannsretten fant videre, under tvil, at den omstridte reisetiden ikke ga rett til lønn eller annen kompensasjon. Her er eksempler på noen typetilfeller:
Møter eller oppdrag i løpet av dagen til og fra kontor/ arbeidsted vil reisetiden regnes som arbeidstid
Dersom du er pålagt å delta på kurs hvor det er overnatting på hotell er selve overnattingen å regne som hviletid
Dersom arbeidstaker må gjennomføre lengre reiser på fly / buss/ båt i Norge eller til utlandet hvor arbeidstaker ikke fritt kan forlate det for å komme til det pålagte arbeidsstedet tilsier at tiden er arbeidstid
Arbeidstaker ikke har et fast oppmøtested eller arbeidssted;
Her vil i utgangspunktet ikke arbeidstaker selv kunne fastsette pendleravstand og reisetid og i slike situasjoner tilsier dette at reisen skal anses for å være en integrert del av arbeide, men dersom arbeidstaker fritt kan reise fra oppholdsstedet og på veien gjøre private ærender tilsier dette at tiden anses som arbeidsfri som for eksempel at en på vei til eller fra arbeidet henter og leverer på skole eller i barnehage
Det neste spørsmålet som ofte blir stilt er om reisetiden gir rett på etterbetaling av lønn og/eller annen godtgjørelse? Arbeidsmiljøloven regulerer ikke ansattes krav på lønn for arbeidstid, med unntak overtidsbestemmelsene. Det betyr at lønn er et avtalespørsmål, og reisetid kan eksempelvis være kompensert på en annen måte enn ordinær arbeidstid i tariffavtalene eller arbeidsavtalene. Høyesterett i HR - 2018 -1036-A sier i avsnitt 76 «Reisetid» - spørsmålet om den ansatte har krav på lønn for reisetiden beror derfor på om en slik rett kan utledes av tariffavtale eller deres individuelle arbeidsavtaleavtale. Advokatfellesskapet Lovende opplever at problemstillingen om reisetid er å betrakte som arbeidstid er et etterspurt tema som har betydning for mange arbeidstakere og arbeidsgivere. Vær oppmerksom på at problemstillingen ikke får direkte betydning for ansatte i "ledende" eller "særlig uavhengige" stillinger, jf. unntaksbestemmelsen i AML§ 10-12.