Fremtidens arbeidsliv gir arbeidstakere og virksomheter nye kompetansebehov. Hvilken adgang har man til å inngå bindingsavtaler i arbeidsforhold?
Nå er det viktigere enn noen gang å investere i kompetanse – en investering i fremtiden for virksomheter og ansatte.
Det er viktig å lære seg nye ferdigheter for å kunne har en jobb å gå til i fremtiden, og det er viktig for virksomhetene å ha den rette kompetansen for å kunne drive virksomhet i fremtiden.
Vi anbefaler alle ledere å starte prosessen med å identifisere virksomhetens kompetansebehov i dag og i fremtiden, for å få frem og synliggjøre kompetansegapet.
Dernest må det tas stilling til hvor dere skal starte i tillegg til hva og hvem som skal prioriteres?
Fra en arbeidsgiver i Innlandet har vi fått spørsmål om hennes adgang til å avtale bindingstid i et arbeidsforhold etter å ha betalt utdanning for en av sine ansatte – en problemstilling vi tror er relevant for flere av våre nyhetsbrevlesere.
Dersom arbeidsgiver betaler for utdanning - hvilke regler gjelder for bindingstid etter endt utdanning?
En avtale om bindingstid betyr at arbeidstaker er forpliktet til å jobbe for arbeidsgiver i en bestemt periode etter at utdanningen er gjennomført. Slike avtaler blir inngått for at arbeidsgiver skal få et visst utbytte av den investeringen som blir gjort i arbeidstakers utdannelse.
Avtale om bindingstid blir ofte inngått i etterkant av arbeidsavtalen, f.eks. i forbindelse med at arbeidsgiver yter økonomisk støtte til videreutdanning for ansatte. I motsetning til f.eks. konkurranse- og kundeklausuler er ikke bindingstid regulert i arbeidsmiljøloven.
I Statens personalhåndbok heter det at plikttjenesten, altså bindingstiden, normalt skal være dobbelt så lang som utdanningstiden. Hvis kontrakten brytes, må den som har tatt utdanningen tilbakebetale utdanningsutgiftene.
Når er en bindingsklausul gyldig?
Hvorvidt en avtale om bindingstid vil «stå seg», beror på en rimelighetsvurdering etter avtaleloven § 36, hvor bindingens varighet er sentral.
I den såkalte Eiendomsmegler-dommen fra 2006 kom Høyesterett til at en bindingstid på 4 år var gyldig, men at dette lå nær grensen for hva som kunne aksepteres. Saken gjaldt en ansatt eiendomsmegler som sa opp et arbeidsforhold for å begynne hos en konkurrerende virksomhet, til tross for avtale om bindingstid. Andre relevante momenter når vi vurderer gyldigheten av bindingsklausuler er hvilket behov det er for bindingen, hvilke positive og negative konsekvenser den har for arbeidstakeren, hvor forutsigbare disse konsekvensene er, hvorvidt det er en rimelig balanse mellom partenes oppofrelser og fordeler, og om bindingen er undergitt noen form for fleksibilitet.
Konsekvenser av å bryte en bindingsklausul
Hva så om arbeidstaker sier opp til tross for at vedkommende er i en bindingsperiode? I den nevnte dommen fra 2006 krevde meglerforetaket erstatning for det tap selskapet led som følge av at vedkommende fratrådte – og ble tilkjent en million kroner i erstatning. Om en ansatt bryter en bindingsklausul kan det altså bli kostbart.
Det er ikke uvanlig å innta regulering av konsekvensene av brudd i avtalen – for eksempel i form av et bestemt erstatningsbeløp.
Ved bindingstid i etterkant av betalt utdanning, er det en vanlig løsning at arbeidstaker må betale tilbake utdanningskostnadene eller deler av disse dersom han eller hun bryter bindingsklausulen.
Er du i forkant av avtaleinngåelse, mens det fortsatt er mulig å påvirke avtalens innhold, kontakt oss gjerne. Vi vil påse at avtalen inneholder nødvendig informasjon og at den «holder vann».
Avtalen bør minst inneholde:
Beskrivelse av utdannelsen og hvilken tittel den skal føre frem til.
Tidsbruk, omfang og normert lengde.
Arbeidsgivers dekning av studiekostnader, bøker, fri med lønn, avgifter, reise- og oppholdsutgifter. Andre kostnader?
Om godtgjørelsen skal utbetales som lønn eller stipend.
Medlemskap i pensjonsordning, eventuelt forsikringsordninger.
Bindingstidens lengde
Beregning av bindingstid etter utdanningens avslutning
Tilbakebetaling dersom man ikke fullfører utdanningen.
Adgangen til å kjøpe seg fri fra bindingstiden eller deler av den.
Erstatningsansvar ved brudd på bindingstiden.
Hvordan man skal tilpasse seg ved eventuelle avbrudd i utdanningen, ved for eksempel permisjon, sykdom eller annet fravær.
Regulering av erstatningsansvar hvis man ikke kan oppfylle avtalen om bindingstid grunnet uforskyldte forhold som egen sykdom eller sosiale omstendigheter.
Måtte vårsola bringe med seg en mer forutsigbar hverdag for oss alle. Vi gleder oss til vi kan møtes igjen.