På denne tiden av året skal det avholdes en rekke generalforsamlinger og en gjenganger blant de spørsmålene vi får om dette er; hva sier Aksjeloven om gjennomføring av digital generalforsamling? Dagens Aksjelov ble som kjent vedtatt i 1997, men de siste årene er det blitt foretatt en rekke endringer i loven, blant annet for å gjøre den mer teknologivennlig. I 2021 kom det inn en ny paragraf 1-5 a i Aksjeloven som angir hva som omfattes av begrepet «møte». Denne endringen førte til at begrepet «møte» i loven nå omfatter både møter hvor de som deltar er fysisk til stede og møter der deltakerne deltar gjennom bruk av elektroniske hjelpemidler, slik som telefonmøte eller videokonferanse. Loven likestiller således fysiske og digitale møter – herunder generalforsamlinger – noe som medfører at møtebegrepet er blitt teknologinøytralt. Normalen er fremdeles at generalforsamlingen gjennomføres ved at aksjonærene fysisk deltar på møtet. Aksjeeierne har rett til å delta digitalt En annen viktig lovendring – som mange trolig ikke er helt klar over – er at aksjeeiere nå har en lovbestemt rett til å delta digitalt på generalforsamling. Ved endringer i Aksjeloven i 2017 og 2021, har aksjonærene fått en rett til å delta digitalt på generalforsamling, jf. Aksjeloven § 5-8. Styret må vurdere og tilrettelegge Det er styret som er ansvarlig for å tilrettelegge for at aksjeeierne kan delta på generalforsamlinger ved bruk av digitale hjelpemidler som gjør at aksjeeierne på en betryggende måte kan følge diskusjonen, selv ta ordet og avgi stemme. Det er fortsatt en åpning i Aksjeloven § 5-8 (3) for at styret kan nekte aksjeeierne å delta på generalforsamling gjennom bruk av digitale hjelpemidler, men da må det foreligge en saklig grunn. Et eksempel på en saklig grunn som nevnes i forarbeidene til loven, er der generalforsamlingen skal behandle saker av sensitiv karakter. Da kan det være grunn til å nekte deltakelse over telefon, eller andre enkle digitale hjelpemidler, som ikke gir en betryggende mulighet for å kontrollere hvem som følger diskusjonen. Dersom styret vedtar at det ikke vil være anledning for aksjeeierne å delta digitalt, bør dette komme frem i innkallingen til generalforsamlingen. I slike tilfeller vil de aksjeeierne som er uenig i styrevedtaket, kunne bruke dette som grunnlag ved et eventuelt søksmål om gyldigheten av de beslutninger som fattes av generalforsamlingen, jf. Aksjeloven § 5-22. Avslutningsvis minner vi om at som første land i verden har Norge innført lovbestemt kjønnsbalanse i styrene til store og mellomstore virksomheter. 40 prosent av ett kjønn er et minimum for at balanse skal være godkjent. I Norge betyr det 13000 styreplasser som skal fylles av kvinner fremover. Vi kjenner mange dyktige kvinner med gode kvalifikasjoner og styreerfaring! Ta gjerne kontakt med oss dersom dere ønsker forslag til gode styrekandidater.